Smørhølet

For hundre år siden hadde nesten ingen på landsbygda innlagt vann, og så seint som i 1950 hadde bare halvparten av gårdene i Norge vasskran i fjøset eller kjøkkenet. De første vassledningene ble framstilt av trestokker som det ble bora hull på langs gjennom. Ved hjelp av jernbeslag ble stokkene kobla sammen til en rørledning fra brønnen til husa på gården. Slike trerør ble funnet i jorda ved gammelgården på Bjørg i samband med grøfting omkring 1980. Seinere ble det brukt jernrør, men nå brukes vannledningsrør av plast.

Fordi tunet på gårdene lå høgt i terrenget var det ofte vanskelig å finne vasskilder som ga sikker forsyning. Ofte var det flere brønner, eller vassbekker som det heter på Namdalseid, til hver gård. I tørrsommere kunne det likevel hende at det ble mangel på vann. Da var det viktig å ha en sikker vasskilde i grenda som en alltid kunne lite på. «Smørhølet» på Staven og «Norddemma» på var slike kilder, og i tørkeperioder kunne hele grenda hente det de trengte der i bøtter og spann.

Tilbake