Skogen

Eldueid-14

Gammel granskog i «Skogkjerringhølet» på Bjørg. Skogkjerringa er en nær slektning av huldra. Foto: Erik Stenvik

Fra naturens side er landskapet på Namdalseid skogkledd bortsett fra der trær ikke kan vokse av klimatiske forhold (over tregrensa), fordi det mangler jordsmonn (snaufjell), eller fordi det er for fuktig (myrer). Der det i dag er åker, eng og beitemark var det skog før det ble rydda, og om jordbruket opphører vil skogen ta disse arealene tilbake.

Namdalseid hører med til det nordlige granskogsbeltet i Europa som strekker seg fra Atlanterhavskysten til taigaen i Russland. Grana er det herskende treslaget, det vil si at der det er gode vekstvilkår for gran vil den skygge ut andre vekster og dominere vegetasjonen. Høyere i terrenget på grunnlendt og karrig mark holder furua stand i konkurransen med grana. Langs bekker og elver og i kanten mot åpne landskap vokser lauvtrær som bjørk, or, rogn, hegg, selje og osp.

Skogbruk

Skogsdrift i Bjørgfjellet r

Skogsdrift i Bjørgfjellet på 1950-tallet. Til venstre Agnar Hundseth og ytterst til høre Oskar Røthe.

Skogen har i alle tider hatt stor betydning for innbyggerne på Namdalseid, fra de eldste tider som kilde til varme, byggematerialer, emneved og gjerdefang. Fra midt på 1800-tallet kom det i gang store skogsdrifter som ga arbeid og inntekt til folket. Fram til 1960-tallet ble skogen tømmeret hogd ved hjelp av øks, sag og barkespade og kjørt fram til nærmeste vassdrag med hest. Om våren ble det fløta på elvene. Siste gangen det ble fløta tømmer i Ferja var i 1965.

Etter krigen fikk det som kalles bestandsskogbruk gjennomslag. Det går ut på at det hogges snauflater som tilplantes slik at alle trærne i et felt har samme alder. Fram til omkring slutten av 1900-tallet ble mye av tømmeret fra gårdsskogene drevet fram av bøndene med bruk av motorsag og landbrukstraktor med vinsj på vinteren, men nå foregår nesten all avvirkning med hogstmaskin og framkjøringa skjer med lassbærer året rundt.

Gran

Grana vandra inn i Norge fra øst og det antas at den kom til Namdalseid en gang i jernalderen. Den er derfor et ungt treslag her, men klima og jordsmonn er gunstig for veksten. Etter som gran tåler å vokse i skyggen av andre trær, blir høge og utvikler tett bar som skygger for sola vil den utkonkurrere andre vekster. Grana kan bli flere hundre år gammel og under gunstige forhold opp mot femti meter høg. I moderne skogsdrift hogges skogen ofte når den er bare 60 til 70 år. Derfor er sjelden å se så store grantrær som «Storgrana» på Staven i dag. I «Skogkjerringhølet» på Bjørg finnes gammel naturskog med mange store grantrær.

Erik Stenvik