Utsikt mot nord fra Stavenberget over gammelgården på Bjørg, Hesttrøa og Skarberget som strekker seg nordover til Berre, Foto: Erik Stenvik
Landskapet langs ferdselsvegen over Namdalseid er variert og kan være kilde til mange ulike inntrykk og opplevelser. Du går langs åker og eng, gjennom utmarksområder med skog og myrer og passerer bratte berg som gir vidt utsyn over elva helt til fjerne fjell.
Innmark
Utsikt fra Staven mot Bøgset.
Innmark er arealer som brukes til jordbruk. Det kan være eng som høstes til vinterfôr for kyr og sauer, åker der det dyrker korn eller andre vekster eller åpen grasmark som brukes som beite for husdyr.
Utmark
Sauesanking i utmarka vest for Ferja. Foto: Erik Stenvik
De arealene som ikke er innmark kalles utmark. Den består av skog, myr og fjell. Utmarka brukes også som beite for husdyr om sommeren, men beitinga er ikke så intens at den endrer det opprinnelig landskapsbildet.
Kulturlandskapet
Hesttrøa på Bjørg er et beitelandskap med rikt biologisk mangfold. Foto:Erik Stenvik
Jordbrukets kulturlandskap er forma gjennom lang tids høsting ved beiting, slått og åkerbruk folk flest tenker på når det er tale om kulturlandskap. Det inneholder viktige biologiske, estetiske og kulturhistoriske verdier.
Åpne landskap
Utsikt mot nord-øst fra Stavenberget. Bjørg med Brørs, Li og Kaldal i bakgrunnen. Foto: Erik Stenvik
Der skog naturlig kan gro er det bare jord- og husdyrbruk i form av åkerdrift, slått og beiting som kan opprettholde større åpne landskap over tid. Hvis bøndene gir opp og beitedyra forsvinner starter en ubønnhørlig gjengroingsprosess.
Gjengroing
Dersom jordbruket opphører vil det åpne landskapet gro igjen. Det skjer i en bestemt rekkefølge som kalles en suksesjon. Først kommer en fase med høge urter som mjødurt, geitrams og bringebær, deretter kratt og lauvskog før grana overtar og preger landskapet i det som kalles klimakstilstanden.
Erik Stenvik
