Dyr og fugler langs vegen

Om sommeren kan du regne med å se husdyr på beite når du ferdes langs vegen, men om du ikke lager for mye støy og har litt hell, kan du i det varierte landskapet langs også ha mulighet til å oppleve et mangfold av ville dyr og fugler som har tilhold i kulturlandskapet og tilgrensende utmark.

Elg (Alces alces)

Elgen holder til i skogen og lever av lauv, knopper, bark og kvister på lauvtrær og furu, men den kommer også inn på innmarka og forsyner seg av gras og åkervekster. Da går den ofte på kne for å rekke ned på bakken fordi den har lange bein og kort hals. Elgen er det største viltlevende dyr i Norge og oksene kan veie over et halvt tonn.

Hjort (Cervus elaphus)

Hjorten trives i skogkanter i overgangen mellom inn- og utmark. Tidlig på morgenen og når det skumrer om kvelden kommer den ofte inn på innmarka for å ete. Hjorten er en nykommer her og etablerte seg på Namdalseid omkring 1980. Hunndyret kalles kolle. Bare hannen har gevir og kalles kronhjort.

Rådyr (Capreolus capreolus)

Rådyra er de minste av hjortedyra våre. De holder til i overgangen mellom inn- og utmark og beiter ofte på åker og eng. For hundre år siden fantes det bare noen få rådyr i Østfold, men nå er de tallrike og har de spredd seg over nesten hele landet. De første rådyra på Namdalseid ble observert like etter andre verdenskrig.

Rødrev (Vulpes vulpes)

Reven er rovdyr av hundeslekta og finnes over hele landet. Den lever av det en kan finne ved hjelp av den godeluktesansen, smågnagere, frosk, snegler, fugl og rådyrkalver. Den trives godt i kulturlandskapet nær bebyggelse der den kan finne spiselig avfall. I gamle dager og i eventyrene er Mikkel Rev kjent som en luring og hønsetjuv.

Grevling (Meles meles)

Grevlingen tilhører mårfamilien. Den er lett kjennelig på de svarte stripene på hver side av hodet som ellers er kvitt, mens kroppen er grå. Den lever av meitemark, insektlarver, smågnagere og egg og unger av fugler som hekker på bakken. Grevlingen har økt i antall i seinere år og trives godt der det drives jordbruk.

Rovfugler

Havørn som kan ha et vingespenn på over 2,5 m er et vanlig syn i dette området når den svever over landskapet på utkikk etter bytte eller åtsler. I de bratte bergskrentene har fjellvåken reir. Den er også en imponerende fugl med vingespenn på 1,4 m og et skarpt varselskrik «pi-æ, pi-æ» hvis du kommer i nærheten av reiret.

Kråkefugler

Ravnen, eller korpen som den kalles her, den største av kråkefuglene hekker i bergskrentene mot Ferja. Om våren har den akrobatiske fluktøvelser og lager ulike lyder, fra «korp, korp» til noe som låter som høge klonk. I tillegg til skjære og kråke kan du, hvis du er heldig, også treffe på den fargerike nøtteskrika og den selskapelige lavskrika.

Vadefugler

Vipa, med den karakteristiske toppen på hodet, og storspoven, med de lange krokete nebbet, har begge sterk tilknytning til kulturlandskapet. De er begge trekkfugler, men allerede i april før all snøen er borte er de på plass. Storspoven har en kraftig og karakterisk sang som mange forbinder med vår og forsommer.

Trane (Grus grus)

Tranen er en trekkfugl og antallet har økt kraftig i seinere år, noe som trolig har sammenheng med at den under trekket blir fôra med 150 tonn korn ved Hornborgarsjöen i Sverige. Den har lange bein og lang hals, er større enn en stork og sangen ligner kraftige trompetstøt. Tranen hekker på myrer, men vår og høst opptrer den i flokker på innmarka.

Småfugler

Fugler som lever av frø, insekter og småkryp i jorda finner gode levekår der det drives jordbruk og husdyrhold og er derfor et karakteristisk i kulturlandskapet. De mest vanlige er bokfink, linerle, gulspurv, låvesvale, tårnseiler, løvsanger, grønnsisik, grønnfink, munk, stær, gråtrost, rødvingetrost, svarttrost og ringdue.

Insekter

Mange pollinerende insekter, som humler og sommerfugler, har kulturlandskapet som sitt leveområde. De er i dag trua av utryddelse på grunn av endra driftsformer, bruk av sprøytemidler og gjengroing. Kløverenger og blomstrende beitemark du kan se langs vegen er viktig for at disse artene skal klare seg.

Erik Stenvik