Jakt og fiske

De første menneskene som kom til Namdalseid levde av det naturen kunne gi. De fiska i sjøen og elva, jakta sel, rein og elg og fanga hare og ryper. Etter at jord- og husdyrbruk ble innført var jakt, fangst og fiske fortsatt viktig, og slik har det vært opp til våre dager sjøl om slik aktivitet nå har fått mer preg av sport og hobby enn matauk slik det var tidligere.

Tidligere var det primitive skytevåpen og mindre jaktbart vilt i forhold til nå, og jegerne var ofte spesialister med særskilt interesse for, og kunnskap om, dyra. Det var viktig for hele samfunnet å holde rovdyrbestanden nede, og gode bjørnejegere hadde høg status. På slutten av 1800-tallet kom de første gjestejegerne til Namdalseid, noen til og med fra utlandet. Engelskmannen Abel Chapman skrev om sine jaktopplevelser på Namdalseid på 1890-tallet i boka «Wild Norway» og engelske jegere var med da det ble felt bjørn i Finnvolden i 1902. Mer om dette finner du her: En engelsk storviltjeger besøker Namdalseid

Etter at rovdyra ble desimert og bestandsskogbruket med kraftig oppslag av lauvkratt på store åpne hogstflater ga rikelig med beite fik elgstammen et kraftig oppsving på andre halvdel av 1900-tallet. Like etter krigen dukka rådyra opp på Namdalseid, og noe seinere også hjorten, som det ble adgang til å jakte på fra omkring 1980. Det drives også småviltjakt på hare, rype og skogsfugl.

Elgjakt

Bjørg elgjakt r

Elgjakt i Bjørgfjellet på 1950-tallet. Fra venstre: Ottar Hundseth, Leif Bøgseth, Olaf Hundseth, Magne Hellesø, Alfred Sverkmo og hans Røthe.

Namdalseid har en stor bestand av elg og elgjakta har stor økonomisk verdi og høg status. Den organiseres fortsatt stort sett ut fra et mønster som går ut på at de gamle navnegårdene utgjør et jaktområde, eller vald som det heter med et eldgammelt ord. Tidligere var det de som hørte til gårdene som utgjorde valdet som jakta sammen. Når byttet skulle deles ble hvert dyr delt langsetter i to og en halvpart delt i vallparter til eierne og den andre i skytterparter til de som deltok i jakta. Partering og fordeling foregikk i fellesskap og når alt var klart ble byttet fordelt av en blindmann som sto med ryggen til og ropte navnet på den som skulle ha den parten det ble pekt på.

Eldueid-13

Elgjakt i Bjørgfjellet på 1980-tallet. Fra venstre: Knut Røthe, Asbjørn Jørgensen, Erik Stenvik, Tor Jørgensen, Harald Røthe og Bjarne Sverkmo.

Laksefiske i Ferja.

Ferja renner sammen med Øyensåa og Østerelva ut i Årgårdselva. Hele Årgårdsvassdraget er kjent for sitt gode laksefiske. Ferja er først fremst kjent som ei smålakselv, men det er flere ganger tatt laks på mellom ti og femten kilo. Fisket er imidlertid avhengig av tilstrekkelig nedbør. I tørre somrer kan vassføringa i perioder bli for lita til at laksen går opp og fisket blir dårlig.

Før i tida ble laksefisket først og fremst drevet som matauk med garn, lyster eller trøe med mark som agn av folk som hørte til på gårdene. I dag leier de fleste grunneierne ut fisket for sesongen eller ved salg av fiskekort.

Erik Stenvik