Utmarksbruk

På slutten av 1800-tallet gjennomgikk jordbruket store endringer som seinere er blitt kalt ”det store hamskiftet”.  Fra et høstings- og sjølbergingsjordbruk, der hver gård i hovedsak var sjølforsynt, kom en overgang til handelsjordbruk hvor innkjøpte driftsmidler som maskiner, kunstgjødsel og såvarer skulle betales med penger gjennom salg av råvarer i et marked. Før denne tida var utmarka mange steder det viktigste eksistensgrunnlaget. Fjellet ga fisk og vilt og skogen ved til varme, gjerdefang, tømmer og emneved. Men det var likevel buskapen som ga det vesentlige av levemåten, og seterbruket spilte en viktig rolle.

Seterdrift

28. Heitømtet v tora Nilsen

Heitømte ved Finnvollvatnet der Bjørg-gårdene hadde tradisjonell seterdrift fram til 1950-tallet.

Når det ble for lite beite ved gården måtte dyra lenger ut i marka for å finne fôr. Da var det mer praktisk å bygge hus ute i marka og melke der, i stedet for å ta den lange vegen heim to ganger i døgnet. Dessuten kunne en på dette viset unngå at dyra gjorde skade på åker og eng heime. Slik oppsto setra. Etter hvert kunne en gård ha flere setre som ble brukt til ulike tider. Heimsetra ble brukt vår og høst mens fjellsetra ble brukt om sommeren.

23. seter-Petrine Jørgensen rører i møssmørgryta på Heitømtet ca 1930 5. Heitømtet geiter ca 1939

Fra Heitømte. Petrine Jørgensen rører i mussu-gryta og geiter i fjøset.

Alle gårder hadde seter, og i gammel tid var det vanlig med både heimseter i den nære utmarka som ble brukt vår og høst, og fjellseter i allmenningen der buskapen var om sommeren. Bøgset, Staven, Bjørg og Berre hadde hver sine seterstier over Ferja og til setrene i Heggdalslia, Svartmoen og Heitømte. Flere av setrene finnes fortsatt, men den tradisjonelle seterdrifta tok slutt midt på 1900-tallet.

Utmarksslått

Stakkmyra 1

Stakkmyra i Bjørgfjellet. Denne myra ble slått siste gang for omtrent hundre år siden under første verdenskrig. Høystakken som sto midt på myra ble aldri kjørt heim fordi det ikke ble is på elva om vinteren det året. Dermed ble den stående som et minnesmerke like ved seterstien i mange år etter. Fortsatt kan du se hvor stakken sto, men myra er i ferd med å gro igjen fra kantene. Foto: Erik Stenvik

Det meste av foret kom fra utmarka, ikke bare i form av beite, men mye vinterforet ble også høsta på myr- og fjellslåtter og i form av mose, lauv og skav. I dag er det vanskelig å forstå hvor viktig fôrberginga i utmarka var, og hvor stort omfang den hadde. Store deler av året var folk sysselsatt med dette. Fôret som ble samla og tørka om sommeren og kjørt heim på sledeføre om vinteren, ga også den gjødsla som var grunnlaget for åkerproduksjonen på innmarka.

7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

Høyet fra slåttemyrene ble lagra i stakker som denne. Foto: Beitstaden historielag.

Erik Stenvik

Du kan lese mer om utmarksslått her

http://erikstenvik.com/2014/04/13/med-lja-og-rive-i-utmarka/