Rovdyr

Bjørnejakt Finnvolden

Vellykka bjørnejakt med engelske gjestejegere i Finnvolden i september 1902. Fra venstre: Helmer Volden med hund og elg-gevir, Mr. og Mrs. Bennet, Mr, Solway, Albert Bøgseth og hunden «Snara-Balder».

Menneskene har til alle tider vært avhengig av å beskytte husdyra mot rovdyr. Gjeteren fulgte buskapen for å holde dyra borte fra åker og eng, men også for å skremme rovdyr eller slå alarm og slike ble observert.

Det ble også drevet aktiv jakt på rovdyra, men det var vanskelig å få has på dem før moderne skytevåpen ble tilgjengelige. Så seint som på 1800-tallet herja ulv, bjørn og gaupe ikke bare blant husdyra, men tok også for seg av viltet i et omfang som gjorde at elgen var et sjeldent syn. Midt på 1800-tallet tok bjørnen en hest på beite på Bjørg, og så seint som under første verdenskrig kom gjetergutten på Bjørg, Ottar Hundseth, en morgen over kadavrene av åtte sauer som var drept av ulv ved Ferja. Gjennom effektiv jakt lyktes det likevel på den tid å få kontroll over rovdyras herjinger, men fra omkring 1990 er rovdyra verna, og antallet har tatt seg opp igjen. På Namdalseid er det i første rekke gaupa som har vært årsak til store tap av sauer og lam på beite.

Du kan lese mer om bjørnejakt her:

«Bjørnen vedbliver at herje» – http://erikstenvik.com/2014/03/18/bjornen-vedbliver-at-herje/

«Abel Chapman, en engelsk storviltjeger» –  http://erikstenvik.com/2014/01/29/abel-chapman-en-engelsk-storviltjegers-opplevelser-i-wild-norway/

Kampen mot rovdyra

Gjennom alle tider har menneskene ført kamp mot rovdyra for å beskytte husdyr på beite. Det var nødvendig for å overleve, og jakta ble ikke drevet som sport eller av hat. Menneskene hadde stor respekt for motstanderne, og spesielt bjørnen som de mente hadde «ti manns styrke og tolv manns vett». Det er nok noe av årsaken til at kunnskapen om hvor bjørnen hadde hi i gamle dager har gått i arv fra generasjon til generasjon slik at det fortsatt er kjent i bygda.

Erik Stenvik