Husmannsplasser

Svartedauden midt på 1300-tallet tok livet av store deler av befolkninga, og i århundrene som fulgte var jord og gårder nok til alle. Det tok omkring tre hundre år før folketallet tok seg opp igjen, men på 1600-tallet begynte det å bli trangere om plassen. Det var på denne tida husmannsvesenet oppstod. Det gikk ut på at en mann kunne leie et jordstykke på en gård mot å betale leie som oftest ble betalt i form av arbeid på gården i onnene. I tillegg hadde husmannen plikt til å arbeide for ei avtalt lønn per dag når husbonden krevde det.

Ofte ble husmannsplassene rydda i utmarka av husmannen sjøl. Han eide husene, men jorda hørte gården til, og når en husmann falt fra fikk en ny overta plassen. Det var vanlig at det ble oppretta kontrakter når en ny husmann slo seg ned. Den beskrev også rettighetene husmannen til beite for dyra sine i utmarka og rett til å ta byggematerialer, gjerdefang og ved i skogen, ofte i form av tørrtrær, kvist og røtter.

Antall husmenn nådde toppen omkring 1850. Etter hvert reduserte nye hesteredskaper og maskiner behovet for arbeidskraft på gårdene. Samtidig tida åpna det seg mulighet for arbeid og livberging i byene som ga muligheter for husmennene og ungene deres. Mange reiste også til Amerika i denne perioden, og tidlig på 1900-tallet ble det satt i verk statlige tiltak for å avvikle husmannsvesenet.

Du kan lese mer om avviklinga av husmannsvesenet her

http://erikstenvik.com/2014/02/27/tiltak-til-emigrationens-indskraenkning-distriktspolitikk-og-naeringsutvikling-for-hundre-ar-siden/

Tømte

Tømte 3.6.14r-1

Tuftene av stua på husmannsplassen Tømte i 2014.

I skogen der den gamle ferdselsvegen forlater innmarka på Staven ligger tuftene etter husmannsplassen Tømte. Vi vet ikke sikkert når plassen ble rydda, men i 1900 bodde husmannen Ole Butulsen Volden og kona Oline Jørnsdatter her. Ole var da 77 og Oline 74 år gamle, og ti år seinere i 1910 hadde dattera deres Henriette Olsdatter og svigersønnen John Holte tatt over som husmannsfolk og bodde der med tre unger. John Holte hadde tidligere vært husmann på Bjørg og i Lundtrøa på Staven. Han var en fargerik person som også hadde vært i Amerika.

Du kan lese mer om husmannen John Holte her

http://erikstenvik.com/2014/05/01/john-holt-husmann-og-verdensmann/

Utsiktspunktet ved Jabenken

Eldueid-8

Utsikt over landskapet lands Ferja fra Jabenken. Nilsenget ligger mellom elva og vegen til venstre i bidet.

Fra utsiktspunktet ved Jabenken på Hyllberget har du god oversikt over landskapet langs Ferja og husmannsplassen Nilsenget under Bjørg. Vi vet ikke når plassen ble rydda, men den første husmannen har trolig hett Nils. I 1796 ble det født en gutt med navnet Nils Nilson på Bjørg, og det kan ha vært han eller faren som rydda plassen. Omkring 1890 het husmannen i Nilsenget Jørgen Olsen Volden. Ti år seinere har sønnen Jens Jørgensen tatt over og bor der sammen med kona Otelie, tre døtre og gjetergutten John Jørgensen på 14 år. Jens ble den siste husmannen i Nilsenget. Under folketellinga i 1910 bodde det skogsarbeidere i huset.

Nilsenget

Husmannsplassen Nilsenget. Stua er oppført på de gamle tuftene i 1993.

Du kan lese mer om Nilsenget her

http://erikstenvik.com/2014/04/16/lensmann-waleurs-siste-reis/

Utsiktspunktet på Skarberget

Åsen - Berre

Ved tuftene etter husmannsplassen Åsen på Berre.

Fra utsiktspunktet på Skarberget har du utsikt mot Ferja og tuftene etter husmannsplassen Åsen som også kalles Bersåsen (Bergsåsen). Vi vet ikke sikkert når plassen ble rydda, men fra 1700-tallet var det tidvis en og tidvis to husmannsplasser her. I 1865 het husmannen Andreas Olsen. Han hadde en hest, tre kyr og 12 sauer og dyrka bygg, havre og poteter. Det viser at dette har vært en uvanlig stor husmannsplass, men det trengtes også for han hadde en stor husstand med kone og fem unger. I tillegg hadde han ansvar for to kårenker etter tidligere husmenn, Malen på 75 og Marit på 76 år.

Skaret

Slåttonndag Skardet (4)

Slåttonndag ved Skaret.

Vi vet ikke når denne husmannsplassen som ligger vest for skolen ble rydda, men i 1865 het husmannen Mekal Arntsen. Han bodde her sammen med kona Ane Olsdatter og tre unger. De hadde en hest, tre kyr, ni sauer og tre geiter. I 1897 fikk sønnen Ola Mekalson kjøpe plassen som var sjølstendig bruk fram til 1936 da den ble kjøpt tilbake til gården av Ingemund Berre.