Gårdene langs ferdselsvegen

Vi vet ikke nøyaktig når de første gårdene på Namdalseid ble rydda, men gårdene langs den gamle ferdselsvegen eksisterte allerede i vikingtida og flere av dem i lang tid før den. Dette kan vi slå fast med bakgrunn i funn av kulturminner og navnene på gårdene. Usammensatte naturnavn som Ås, Bjørg og Berre forteller at gårdene har høg alder og kan være rydda i eldre jernalder. Sammensatte navn som ender på –vin, som Staven, knyttes også til perioden før vikingtida mens navn som ender på –set, som Bøgset, er typisk for gårder som fikk navnet sitt i vikingtida.

Bøgset

Slåttonn på Bøgset

Slåttonn på Bøgset i mellomkrigstida. Til høgre på bildet står John Holt som var husmann både på Bjørg og Staven.

Fra 1500-tallet kjenner vi skrivemåtene Bicksette og Bøxetter. Sisteleddet kommer av gammelnorsk setr som betyr boplass. Førsteleddet er ikke sikkert tyda, men det komme av kornslaget bygg eller at gården har vært i bygsel, det vil si bortleid.

På 1600-tallet ble gården delt i to parter. I dag er det fire bruk, Nerbøgset, Øverbøgset, Bøgsetsve som opprinnelig var husmannsplass og bureisingsbruket Bergsli som ble rydda på 1930-tallet.

Staven

Høyonn på Staven copy

Kaffepause i høyonna på Staven tidlig på 1900-tallet. Til høgre på bildet sitter Staal Staven.

I 1559 ble navnet skrevet Staffuin og Stauin. Sisteleddet i navnet er –vin som på gammelnorsk betyr eng eller grasslette. Førsteleddet er vanskelig å forklare etter som det ikke finnes noen spesielt spiss eller høg fjelltopp i nærheten og andre betydninger, som stolpe eller grensemerke kan tenkes.

Allerede på 1500-tallet var det to bruk på Staven, seinere ble det fire, men sist på 1800-tallet ble to av dem slått sammen slik at det i dag er tre gårder med navnet Staven. I tillegg kommer bureisningsbruket Stavenbakken som ble rydda på 1930-tallet.

Ås

8305700763_c8eab63dc9_z

Namdalseid kirke på Ås. Foto: Erik Stenvik

Skrivemåten på 1500-tallet var Aass, og betydninga sier seg sjøl slik gården ligger, høgt og fritt. På 1700-tallet var det to bruk på Ås, men de ble seinere slått sammen og i dag er det bare ett bruk.

Det gamle kirkestedet på Namdalseid var i Elda lenger sør i bygda, men midt på 1800-tallet ble det klart at det måtte bygges ny kirke. Etter hard strid ble det i 1853 vedtatt at den skulle bygges på Ås. I 1858 sto den nye langkirka i tømmer ferdig. Byggmester var den kjente kirkebyggeren Rasmus Overrein.

Bjørg

Bjørg ca. 1890

Lensmannsgården Bjørg ca 1890.

Den eldste skriveforma fra 1500-tallet er Bjørge. Navnet kommer av gammelnorsk bjorg som betyr et høgt og bratt berg. Fra 1600-tallet ble skriveforma Bjørgan eller Bjørgum, men i bygda har navnet alltid vært Bjørg og nå er det det det offisielle gårdsnavnet sjøl om skolen som er bygd på gårdens grunn fortsatt heter Bjørgan. Antall bruk har veksla mye gjennom tida. Tidlig på 1900-tallet ble Bjørg kjøpt av kommunen og delt i tre gårder og flere såkalte arbeiderbruk.

Bjørg har mange kulturminner. Det er funnet en dolk fra steinalderen, og i en gravhaug fra vikingtida er det i tillegg til øks og sverd funnet arabiske sølvmynter som den døde har fått med seg. På 1800-tallet var Bjørg lensmannsgård.

Du kan lese mer om gården Bjørg her

http://erikstenvik.files.wordpress.com/2014/02/gc3a5rden-bjc3b8rg-i-namdalseid-2.pdf

Berre

Høykjøring Berre

Høykjøring på Berre tidlig på 1900-tallet.

Navnet betyr rett og slett berg, og slik ble det også skrevet på 1500-tallet. Navneforma Berre er avleda av ei gammelnorsk dativform bergi. I Aslak Bolts jordebok fra 1400-hundretallet er det nevnt to gårder på Berre, den ene omtales som Berge og den andre som Myklaberge som betyr storberget. I dag er det to bruk, Øverberre og Nerberre. I tillegg er det fradelt og rydda en rekke bruk i det som tidligere var utmark som tilhørte Berre.

Berre ligger der Ferja og Øyensåa renner sammen. Det ga verdifullt laksefiske i begge elvene. I Bersfossen i Øyensåa var det i gammel tid flere sagbruk som ble drevet med vasskraft.

Vassforsyning til gårdene

For hundre år siden hadde nesten ingen på landsbygda innlagt vann, og så seint som i 1950 hadde bare halvparten av gårdene i Norge vasskran i fjøset eller kjøkkenet. De første vassledningene ble framstilt av trestokker som det ble bora hull på langs gjennom. Ved hjelp av jernbeslag ble stokkene kobla sammen til en rørledning fra brønnen til husa på gården. Slike trerør ble funnet i jorda ved gammelgården på Bjørg i samband med grøfting omkring 1980. Seinere ble det brukt jernrør, men nå brukes vannledningsrør av plast.

Fordi tunet på gårdene lå høgt i terrenget var det ofte vanskelig å finne vasskilder som ga sikker forsyning. Ofte var det flere brønner, eller vassbekker som det heter på Namdalseid, til hver gård. I tørrsommere kunne det likevel hende at det ble mangel på vann. Da var det viktig å ha en sikker vasskilde i grenda som en alltid kunne lite på. «Smørhølet» på Staven og «Norddemma» på Bjørg var slike kilder, og i tørkeperioder kunne hele grenda hente det de trengte der i bøtter og spann.

Erik Stenvik