Ferdsel

olaus m

Ferdsel over eid slik det ble framstilt i «Historien om de nordiske folkene» av den svenske erkebiskopen Olaus Magnus på 1500-tallet.

Eidet mellom nordenden av Trondheimsfjorden og Løgnin, som er den sørlige utløperen av Namsenfjorden, har fra de eldste tider vært et bindeledd mellom Sør- og Nord-Norge. Det er omtalt i sagalitteraturen og rikt på kulturminner. Funn av arabiske sølvmynter og en større sølvskatt fra vikingtid bekrefter områdets betydning den gang. Fra gammel tid het det bare Eid, eller Eldueid etter den dominerende gården og middelalderens kirkested på sørsida av eidet. I dansketida fikk det navnet Namdalseid, eller «Nummedalseidet» som det ble skrevet. I dagligtale kalles det fortsatt bare for Eidet lokalt.  Da dampskipene ble satt i trafikk og bilen fikk innpass har de indre vassvegene tapt i betydning, men vegen over Namdalseid er fortsatt ei viktig ferdselsåre mellom Innherred og Namdalen.

Ferdselen over Namdalseid er kjent fra den norrøne sagalitteraturen som ble nedskrevet på Island i middelalderen, og da den første postruta til Nord-Norge ble starta i 1663 gikk den igjennom Innherred, over Eidet og videre sjøvegen nordover. Fattigfolk tok seg fram til fots, men for de som hadde råd fantes det skysstasjoner der skysskafferen hadde plikt til å holde hester som kunne bringe den reisende videre til neste skysskifte. Han skulle også sørge for kost og losji for de reisende. For dette hadde han lønn fra fogden og tok dessuten betaling av de reisende etter faste satser.

Du kan lese mer om ferdselsvegen over Namdalseid her

http://erikstenvik.com/2014/01/25/om-eid-og-den-historiske-ferdselsvegen-over-namdalseid/

Du kan lese mer om veger og ferdsel i gamle dager her

http://erikstenvik.com/2014/01/22/om-ferdsel-og-veger-fra-de-eldste-tider-til-i-dag/

Gang og rideveg

Til hest001

Det var flere veger som førte over eidet, men ”vestervegen”, som også ble kalt ”sjøvegen”, var den viktigste ferselsvegen over Namdalseid i gammel tid. Her kunne en komme over Eidet uten å krysse noen av de store elvene. Navnet på elva Ferja er en kilde i seg sjøl da det kommer av å fare. Trolig er navnet svært gammelt og fra ei tid da sjøen stod høgere enn i dag, og navnet viser til den elva ferdselsvegen over Eidet fulgte, i motsetning til tverrelvene Øyensåa og Østerelva.

Hulveg

Eldueid-6

Hulveg i Hesttrøa på Bjørg. Foto: Erik Stenvik

Stier blir til der folk og dyr ferdes. Gjennom århundrers tråkk av fotgjengere, ride og kløvhester danner det seg ei grop i jordsmonnet. I bakker der hestene strevde med å ta seg fram og det rant vatn etter stien når det regna kunne disse gropene bli svært djupe, en meter eller mer. Slike spor etter gamle ferdselsveger kaller vi hulveger. Flere steder langs den gamle ferdselsvegen der det er fastmark og løsmasser finner vi eksempler på dette, slik som på begge sider av Skarbekken.

Kavlbru

Kavlbru

Arkeolog Ingrid Smestad under utgravning av kavlbru på Stormyra på Bjørg i 1989. Foto: Erik Stenvik

Myra har et flatt og åpent lende, men likevel unngikk de helst å legge vegen der. Det er tungt å gå i myr for folk også, men for hester er det nesten umulig fordi de er så tunge at hovene synker ned i myra. Der det var umulig å unngå å komme rundt ei myr på grunn av vatn eller bratte berg måtte de forbedre bæreevnen ved hjelp av treverk for at hestene skulle komme fram. Da la de runde eller kløvde stokker av tre som ei bru over myra. Slike stokker kalles kavl og derfor heter slike bruer kavlbruer. På grunn av at myra dannes av torvmose som stadig vokser blir myra omkring en millimeter høgere hvert år. Derfor finner vi de gamle kavlbruene i dag under overflata på myra, men det gjør det litt frodigere der enn ellers på myra og vi kan se at det er mer busk og kratt der den gamle vegen gikk. Et parti av ei kavlbru i Stormyra på Bjørg ble gravd ut og undersøkt i 1989. Dateringer viste at den var anlagt på 1600-tallet.

Postvegen

Post002

Spesifikasjon over postbønder i Namdalen fogderi i 1680 viser at Bjørg var påstbondegård nummer en og Brattli nummer to.

Da den første postruta til Nord-Norge ble starta i 1663 med utgangspunkt i Trondheim, fulgte den landevegen over Innherred, gikk derfra over Namdalseid og videre sjøvegen nordover helt til Finnmark. Det Bjørg var postbondegård nr. 1 i Namdal Fogderi. Postbøndene hadde plikt til å bringe posten videre, og Brattlia var neste stasjon på veg nordover og Hjellan i Beitstad på veg sørover.

Post001

Hyllvegen

Den gamle gang- og ridevegen mellom Staven og Bjørg går over et flatt berg langs kanten av den stupbratte bergveggen ned mot Ferja. Dette partiet, som forbinder Stavenberget med Bjørgberget nordafor, kalles Hyllberget fordi det utgjør ei hylle eller en avsats mellom to bratte bergskrenter. Fra gammel tid har vegen mellom Staven og Bjørg hatt navnet Hyllvegen. Den var i bruk som snarveg mellom gårdene og kirkeveg for folket på Bjørg et godt stykke inn på 1900-tallet.

Ny Lindal

Den første kjørevegen fram til Årgård ble ferdig tidlig på 1800-tallet. Den ble kalt Kongevegen og skulle gå mest mulig rett fram, som her, tvers over Storåsen sør for sentrum. Dette bildet er tatt ca 1880 og viser at en ny hovedveg er lagt i slynge rundt, men den gamle vegen vises fortsatt godt. Nå går fylkesveg 17 i  skjæring gjennom Storåsen i samme trase som Kongevegen. Foto: Lindal

Kongevegen

I 1804 ble postruta lagt om fordi den nye kjørevegen over Namdalseid ble anlagt. De nye hovedvegene ble kalt Kongeveger fordi de ble bygget etter befaling fra danskekongen. De skulle gå mest mulig rett fram og være framkommelige med vogner, først og fremst av hensyn til militæret og postgangen, men det var også en stor fordel for alminnelig ferdsel når hestekjøretøyer kunne brukes også på barmark. I motsetning til stier måtte veger planlegges og bygges ved hjelp av stor innsats. Det var de militære generalveimesterne som hadde ansvaret, men det var i første rekke bøndene langs vegen som måtte utføre arbeidet. På Staven og Berre kan vi fortsatt se deler av den gamle Kongevegen.

Erik Stenvik

Du kan lese om en tur med hest og vogn langs kongevegen over Namdalseid i 1820 her

http://erikstenvik.com/2014/01/28/sir-arthur-de-capell-brookes-reise-fra-london-til-nordkapp-i-1820/