Bureising

Ved starten av 1900-tallet vakte utvandringa til Amerika bekymring fordi så mange unge, arbeidsføre folk forlot bygdene. I 1908 ble Selskabet til Emigrasjonens indskrænkning stifta. Det hadde som formål å etablere nye heimer for å sikre arbeidskraft til jordbruket og livskraftige bygder. Navnet ble endra til Selskapet Ny Jord i 1915, og fra 1918 ble begrepet bureising innført. Matvaremangel under første verdenskrig og arbeidsløsheten i mellomkrigstiden vakte bekymring, og for å motarbeide uheldige følger av ensidig industrialisering vedtok Stortinget i 1920 regler om statstilskudd og lån til bureising. Selskapet Ny Jord kjøpte inn store arealer og la til rette for i større bureisingsfelt som for eksempel i Bjørndalen i Nærøy eller Ørsjødalen i Verran.

Stavenbakken (QR)

På Namdalseid foregikk også bureising i mellomkrigstida. Med utgangspunkt i den tidligere husmannsplassen Stavenbakken starta Olav Staven som bureiser i 1935. Han dyrka jord og bygde hus til en gård som han kunne overlate til neste generasjon.

Andre bureisingsbruk

Men ikke alle bureisningsbruk var liv laga. Etter krigen ble politikken endra med satsing på industri og strukturrasjonalisering av jordbruket. Det førte til at mange bruk forsvant. Albert Thompson starta som bureiser på bruket Granmo på Staven i 1937, men drifta tok slutt. I dag er bare tuftene av husa tilbake, men jorda drives fortsatt. Even Lie starta som bureiser i 1935 på Langenget i utmarka på Berre. Det kom ingen ny bruker dit etter Even, men jorda er i drift og husene står fortsatt som et minne om ei anna tid.